Høring om klimaloven:

Bedre energipolitikk for å nå klimamålene

Truls Wickholm, Øivind Brevik og Pia Farstad von Hall sitter ved bord i høring i Stortinget.

– Det viktigste tiltaket for å klare økte krav til klimagassreduksjon er en god energipolitikk, sa direktør Truls Wickholm i Samfunnsbedriftene Energi i høringen i Stortingets energi- og miljøkomité. Til venstre for Wickholm sitter kollegene Pia Farstad von Hall og Øivind Brevik som også deltok i høringen. Foto: Kristian Dahl Larsen

Skrevet av:

Kristian Dahl Larsen

Publisert:

15. juni 2023

En nasjonal energiplan og kommuner som er langt mer aktive i utbygging av fornybar kraft. Det er nødvendig for at Norge skal nå strengere klimamål innen 2030.

– Vi er positive til at Norge vil øke sine klimamål fram mot 2030. Men selv om det er viktig med strekmål, er det alene ikke nok. Vi må ha tiltak som monner, og det viktigste tiltaket er en god energipolitikk, sier direktør Truls Wickholm i Samfunnsbedriftene Energi.

Denne uka var han på høring i Stortingets energi- og miljøkomité for å snakke om klimaloven. Regjeringen har foreslått å øke den lovfestede reduksjonen av klimagassutslipp fram mot 2030 fra 50 til 55 prosent sammenlignet med 1990.

Wickholm ønsker lovendringen velkommen, og tror ikke det er urealistisk.

Helhetlig tilnærming

– Som en stolt vannkraftnasjon har Norge de beste forutsetningene for å kutte utslipp og bygge opp en grønn industri. Men det krever en felles satsing på elektrifisering. Det betyr mye mer fornybar energi, mer robuste kraftnett og enda flere ENØK-tiltak. Den satsingen har så langt uteblitt, sier han.

I sitt innlegg til energi- og miljøkomiteen la Wickholm vekt på at det er behov for en helhetlig tilnærming til omstilling av energisektoren.

– I dag er beslutningene for fragmenterte. Norge trenger en nasjonal energiplan. Det må være en plan som ser helthetlig på kraftbehov, kraftproduksjon og kraftnett. Da kan man raskt avdekke avvik og fatte tiltak fra politisk hold, sier Wickholm.

Mer aktiv og frempå

I tillegg mener han at bransjen må sikres gode rammevilkår. Samfunnsbedriftenes medlemmer forvalter kraftnett og kraftproduksjon i distrikter over hele landet. De står i følge Wickholm klare for å være med på lå løfte Norge til å bli en grønn energinasjon.

Truls Wickholm ved rensemaskin på vanninntaket til et kraftverk.

– Våre medlemmer står klare for å være med på å løfte Norge til å bli en grønn energinasjon. Men de trenger trygge rammevilkår for å kunne bygge, levere og produsere mer kraft, sier Truls Wickholm. Han er ofte ute hos medlemmene for å høre om deres utfordringer. Tidligere denne måneden besøkte han Grunnåi Kraftverk i Seljord. Foto: Steinar Q. Andersen

– Men de trenger bistand i form av trygge rammevilkår for å kunne bygge, levere og produsere mer kraft. I dag må nettselskapene blant annet forholde seg til en inntektsrammemodell som gir insentiver til å være passiv og avventende, i stedet for aktiv og frempå med investeringene. Dette må vi gjøre noe med.

– Norge trenger også mer kraftproduksjon, som er arealkrevende i seg selv. På Statkraft-konferansen sa statsminister Jonas Gahr Støre at det må bygges mer vind på land. Samtidig er det vanskelig å se hvilke grep regjeringen tar for å få det til.

Mer aktive kommuner

Wickholm tror kommunene og deres selskaper må få en mye mer aktiv rolle hvis man skal få med seg folk flest på et grønt skifte.

– Våre medlemmer er kommunalt eide energiselskaper som møter sine kunder på butikken hver dag. De er opptatt av folkene som bor i distriktene, der hvor kraften produseres. For å skape legitimitet til nødvendig kraftutbygging, må de lokale få større muligheter til eierskap. Det vil skape tillit hos folk.

Wickholm mener kommunene må inn på eiersiden i en satsing på vindkraft, slik det ble gjort for vannkraft. Da vil kommunene se nytten av å bygge ut vindkraft.

Les også: Hva skal kommunene leve av etter vannkraften

– I Finland har de Mankala-modellen for utbygging av kraft. Der har kommunene en helt sentral rolle i samarbeid med hverandre, regioner og private. Danmark har frem til 2020 hatt en lov som stilte krav om at lokale folk kunne kjøpe seg inn i kraftprosjektet.

– Vi har selv foreslått at kommunalbanken kan spille en rolle slik den har gjort i mange store vannkraftutbygginger. Kommuner, stat og fylkeskommuner gikk en gang sammen for å bygge ut vannkraften i Norge. Nå trenger vi enda en gang å samarbeide – for å sikre kraften som skal bygge landet fremover i det nye grønne skiftet, sier Wickholm.

Les mer om

Fakta

Lov om klimamål (klimaloven) trådte i kraft 1. januar 2018.
Loven skal sikre at Norge når sine klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050.
I loven står det at klimagassutslippene i 2030 skal reduseres med minst 50 prosent i forhold til utslippsnivået i 1990.
Regjeringen ønsker nå å endre loven ved å øke dette målet til 55 prosent.