Avfallsgebyrene differensieres - på kommunenes premisser

Det pågående ordskiftet er ikke overraskende. Avfallsgebyret berører alle husholdninger, og endringer merkes direkte på lommeboken. Samtidig er det viktig å sette utviklingen av gebyrene i riktig kontekst.

Differensierte gebyrer er ikke noe nytt. En kartlegging gjennomført for Miljødirektoratet i 2025 viser at ordningen allerede er godt etablert i norske kommuner.

Det er viktig å skille mellom gebyrdifferensiering som prinsipp og vektbasert gebyr som metode. Differensiering er utbredt. Vektbaserte systemer er én av flere modeller – og foreløpig lite brukt.

Der det er egne beholdere utenfor huset, har over 80 prosent av kommunene i rapporten til Miljødirektoratet en form for gebyrdifferensiering. Se faktaboks for en oversikt over ulike modeller som brukes.

Erfaringen fra kommuner som har innført differensiering, er at mengden restavfall går ned. Samtidig er det krevende å isolere effekten av gebyrene fra andre tiltak som innføres parallelt.

Differensierte gebyrer kan være et effektivt virkemiddel – når de inngår i en helhetlig avfallsstrategi og er tilpasset lokale forhold.

Vårt hovedpoeng er at én modell ikke passer for hele landet. Kommunene opererer under svært ulike rammebetingelser. Det som fungerer områder med relativt spredt befolkning og flest enkeltabonnenter, fungerer ikke nødvendigvis i tettbygde områder med fellesløsninger. Ettersortering er også en viktig faktor.

Det som fungerer godt i én kommune, kan være lite treffsikkert eller uforholdsmessig kostbart i en annen.

Derfor må det lokale handlingsrommet bevares. Staten bør være tydelig på mål, men varsom med metode. Dette er også i tråd med Miljødirektoratets vurdering av at det ikke er behov for forskrift som fastsetter metodevalg, men heller veiledning og erfaringsdeling.

Vektbaserte systemer gir en presis kobling mellom mengde restavfall og gebyr. Samtidig krever de investeringer i teknologi, kalibrering av vekter, tilpasning av fagsystemer og administrativ oppfølging.

Det er kommunestyret som fastsetter avfallsgebyret, innenfor selvkostregelverket. Differensiering handler derfor ikke bare om miljøeffekt, men også om rettferdighet, kostnadsfordeling og lokal aksept.

I en tid med presset kommuneøkonomi og generelt økende gebyrnivåer er det naturlig at endringer møter motstand. Samtidig er differensierte gebyrer ett av flere virkemidler for å nå målene om økt materialgjenvinning.

Vårt budskap er todelt: Differensierte gebyrer kan være et effektivt virkemiddel, men de må utformes lokalt, med rom for ulike løsninger.

Vi ønsker statlig veiledning, kunnskapsutvikling og deling av beste praksis velkommen. Metodevalg må fortsatt ligge hos kommunene.

Utviklingen skjer nå ute i kommunene. Mange utreder nye modeller. Vår rolle er å bidra med kunnskap og erfaringsdeling – slik at løsningene som velges gir effekt, både miljømessig og økonomisk.