Endring av forurensningsloven:

Avfall som blir til produkter krever gode kontrollrutiner

Det er ikke alt som har vært «avfall» som egner seg som «produkt». Her fra strandrydning i skjærgården. Foto: Max Lander

Publisert:

27. juni 2022

Kan forenkling av regelverket gi utilsiktede følger for miljøet? Spørsmålet må stilles i lys av Norges «EU-tilpasning» av forurensingslovens § 27 om avfallsfasens opphør.

Det er en todelt hensikt med forslaget om å endre forurensningsloven på dette punktet. For det første vil man fremme ombruk og markeder for gjenvinningsprodukter. For det andre vil man forenkle overgangen fra å definere noe som «avfall», til å definere det som «produkt».

I innstillingen av 24. mai støtter energi- og miljøkomiteen fullt ut intensjonene i EUs rammedirektiv for avfall. Lovendringen innebærer samtidig at kontroll av grensekryssende transport av avfall opphører. I denne sammenheng er jo det som eksporteres allerede definert som et produkt, og ikke avfall.

Hva er så kriteriene for at avfall kan ansees som et produkt? Kravene er flere. Produktet skal:

ha vært gjenvunnet
være alminnelig brukt til bestemte formål
kunne omsettes i et marked eller være etterspurt
innfri tekniske krav som følger av aktuelle bruksområder og eventuelle produktkrav og -standarder
ikke medføre nevneverdig høyere risiko for helseskade eller miljøforstyrrelse enn tilsvarende gjenstander og stoff.

I høringssvaret til forslaget uttrykte Samfunnsbedriftene bekymring for manglende kontroll ved eksport. Etter det nye regelverket er det nemlig tilstrekkelig at eksportøren har gjort en vurdering og omdefinert avfallet til et produkt, og at mottaker eller importør godtar dette.

En slik forenkling av regelverket, i sirkulærøkonomiens navn, må sikres med tilstrekkelig kontroll for å hindre miljøkriminalitet. Det er flere problemstillinger som dukker opp, blant annet:

Eksportørens profesjonalitet og seriøsitet. Dette omfatter både evne til å vurdere avfallets karakter i lys av kriteriene, men også for å unngå ren miljøkriminalitet.
Produktansvaret i mottaksland og manglende mulighet for oppfølging.
Rapportering til myndighetene om hva produktet er brukt til, bortfaller i sin helhet. Produsentens ansvar for produktet, også etter at det blir til avfall på nytt, vil forsvinne.

Flertallet i komiteen har i liten grad vurdert slike problemstillinger. Riktig nok uttrykker de en viss bekymring for redusert kontroll, men konkluderer likevel:

«I sum vurderes miljøeffekten som positiv, som følge av mulighetene for økt bruk av sekundære råvarer. Forutsetningen er at bruken ikke medfører større miljømessige ulemper enn det som gjelder for andre råvarer.»

EU har nylig foreslått en innskjerping av krav til eksport av avfall fra sine medlemsland og EØS-landene. En av årsakene er nettopp den økende miljøkriminaliteten knyttet til avfall, samt mangelfull avfallshåndtering i mottakslandet.

Samfunnsbedriftene er bekymret for at en skal miste kontrollen over import og eksport av miljøfarlige stoffer og produkter, stikk i strid med intensjonene i det å legge til rette for en sirkulær økonomi.

Tilsyn og kontroll med de vurderingene som gjøres av de ansvarlige involvert i import og eksport, vil derfor være en bærebjelke i hvor vellykket en liberalisering på området blir.

Generelt er dette en utfordring på flere områder innenfor miljøforvaltningen og fra den kommunale avfallshåndteringens side, ser vi utfordringen med manglende tilsyn og kontroll innenfor produsentansvaret. Det undergraver i neste omgang virkemidler som i utgangspunktet har gode hensikter.

Samfunnsbedriftenes oppfordring til Stortinget vil følgelig være å sikre miljømyndighetene mer ressurser, ikke bare for utvikling av velfungerende virkemidler for en sirkulær økonomi, som nå velter over oss fra EU, men også for oppfølging som er helt nødvendig når markeder liberaliseres.