Samfunnsbedriftenes høringssvar

Arbeidstilsynets rolle styrkes

Illustrasjonsbilde fra et besøk som Samfunnsbedriftene gjorde hos Skjeberg Marinesenter AS i 2020. Foto: Erik Kirkman

Skrevet av:

Publisert:

29. oktober 2024

Selv om kommunale virksomheter i all hovedsak er svært seriøse arbeidsgivere, støtter Samfunnsbedriftene forslaget om å styrke Arbeidstilsynets myndighet. Likevel ber vi om en del avklaringer.

For en arbeidsgiverorganisasjon som Samfunnsbedriftene er det en selvfølge å stille seg bak målet om et seriøst og ordnet arbeidsliv.

Det slår vi også fast i høringssvaret til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som har hatt et forslag om å endre arbeidsmiljøloven kapittel 18 ute på høring.

Departementets forslag går i korthet ut på å utvide Arbeidstilsynets virkemidler. Dette er en del av myndighetenes arbeid for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og verne om det seriøse arbeidslivet.

Arbeidsmiljøet i fokus

Erfaringen er at arbeidsgivere og selskaper i kommunal sektor legger en betydelig innsats i å følge lovene og avtaleverket som skal sikre et godt arbeidsmiljø. Også fagforeningene har søkelyset på dette.

Samtidig er det utfordringer i enkelte bransjer, blant annet med tanke på ulovlige forhold knyttet til bruk av arbeidskraft.

Det er viktig at useriøse arbeidsgivere og kriminelle aktører møtes med reaksjoner. Arbeidstilsynet kan derfor ha behov for virkemidler som går noe lengre enn dagens bestemmelser gir rom for.

Under følger en kort oversikt over de viktigste punktene i høringssvaret. For å få en mer detaljert og juridisk fremstilling, bør høringssvaret leses.

Våre hovedpunkter

Det er viktig med relevante virkemidler når Arbeidstilsynet nektes adgang. Tilsynet bør derfor kunne gi formelt pålegg om adgang til virksomhetens lokaliteter og eventuelt kunne følge opp med tvangsmulkt eller stansingsvedtak.
Kontrollobjektet har i dag en generell opplysningsplikt når Arbeidstilsynet fører tilsyn. Samfunnsbedriftene støtter departements vurdering om at dagens hjemmel er tilstrekkelig.

Det foreslås at Arbeidstilsynet skal kunne kreve opplysninger fra tredjeparter, altså fra andre enn den tilsynet retter seg mot. Dette reiser et par prinsipielle problemstillinger.

Det bør avklares tydelig hvilke typer virksomheter som vil omfattes av en slik plikt, som trolig vil omfatte kommunalt eide selskaper.
Adgangen til å kreve opplysninger fra tredjeparter bør kun benyttes når det anses som grunnleggende nødvendig, og altså være unntakstilfeller.
Det må være en høy terskel for å benytte unntaket. Dette må klargjøres i forarbeidene, og relateres til både arbeidsmiljøloven og personvernforordningen.
Et pålegg om å utlevere opplysninger kan få faktiske og rettslige konsekvenser for tredjeparter. Dette må departementet se nærmere på og omtale i forarbeidene.
En forholdsmessighetsvurdering bør være skriftlig.

Departementet ber i høringsbrevet også om innspill på flere andre forslag.

Samfunnsbedriftene støtter forslaget om å kunne ilegge fysiske personer et overtredelsesgebyr.
Samfunnsbedriftene er likevel kritiske til at et overtredelsesgebyr skal kunne ilegges «på stedet», det vil si uten forhåndsvarsel.
Samfunnsbedriftene støtter forslaget om at Arbeidstilsynet skal kunne kreve at politiet bistår ved gjennomføring av tilsyn og fullbyrdelse av vedtak.
Samfunnsbedriftene støtter vurderingen at man ikke behøver å gi Arbeidstilsynet særskilt hjemmel om bevissikring.
Utviklingen i arbeidslivet i årene fremover vil vise om bevissikring kan være relevant som virkemiddel på et senere tidspunkt.