Arbeidsinkludering også for høyt utdannede

Dette er en mindre synlig type utenforskap som er lettere å overse. Kandidatundersøkelsen fra NIFU viser at 9,5 prosent av nyutdannede masterkandidater står uten arbeid et halvt år etter fullført utdanning. I tillegg oppgir tre av ti at de er overkvalifiserte for jobben de har.

Internasjonalt peker forskningen på et strukturelt misforhold mellom utdanning og arbeidsliv. Økt tilgang til høyere utdanning er ikke alltid fulgt av en tilsvarende vekst i relevante jobber, og mange kandidater mangler praktisk erfaring eller nettverk. Resultatet er underutnyttet kompetanse, lavere produktivitet og svakere tilknytning til arbeidslivet.

Det er ikke fordi kandidatene mangler vilje eller kunnskap. Det skyldes i større grad at mye av virkemiddelapparatet ikke er laget for dem. Tiltakene er som regel innrettet mot de som står langt unna arbeid, eller som mangler formell kompetanse. Og det trengs absolutt. Samtidig kommer altså denne voksende gruppen som faller utenfor nettopp fordi de er ferdige utdannet, men ikke har erfaringen arbeidsgivere etterspør.

Når en kommune eller en bedrift vurderer en nyutdannet kandidat, er usikkerheten ofte ganske konkret: Hvor raskt kan vedkommende levere? Hvor mye oppfølging kreves? Hva skjer hvis oppgavene endrer seg?

Denne usikkerheten har ikke blitt mindre de siste årene, snarere tvert imot. Vi står midt i en teknologisk omstilling, der fremveksten av kunstig intelligens (KI) fører til økt usikkerhet om fremtidig kompetansebehov. Behovene er i endring, og det er ikke alltid opplagt hvor den nyutdannede passer inn.

For de unge selv representerer imidlertid KI også en mulighet. Mange har tilegnet seg kunnskap om KI gjennom studiene, men mangler arenaer for å omsette denne kompetansen til konkret verdi i møte med arbeidsgivere. Evnen til å anvende KI i praksis bør derfor bli et tydelig konkurransefortrinn – og må aktivt utvikles og synliggjøres.

Vi tror det er behov for arbeidsmarkedstiltak for denne høyt utdannede gruppen. Et slik tiltak bør kombinere arbeidsmarkedsorientering og karriereveiledning med individuell oppfølging der målet er overgang til relevant arbeid. Det kan skje gjennom veiledet hospitering hos relevante arbeidsgivere der kandidatene får praktisk erfaring, nettverk og mulighet til å vise sin kompetanse.

Forskningen er tydelig på at tiltak som kombinerer arbeidserfaring og oppfølging har best effekt, særlig når de er tett koblet til ordinært arbeidsliv.

For å lykkes må tiltaket forankres lokalt. Arbeidsinkludering skjer ikke i systemer – den skjer i møtet mellom mennesker og arbeidsplasser. Arbeidsinkluderingsbedriftene er godt rigget for dette. De jobber allerede tett på arbeidsgivere lokalt, og de vet hva som skal til for å få folk over den kneika der teori møter praksis. De brukes imidlertid i liten grad for høyt utdannede.

Når unge med høy kompetanse ikke får innpass, er det et tap for den enkelte – men også for fellesskapet. I et arbeidsliv i rask endring må vi bli langt bedre til å koble utdanning, kompetanse og etterspørsel.

Samfunnsbedriftene oppfordrer derfor myndighetene til å utvikle og teste et målrettet, lokalt forankret tiltak for unge med høyere utdanning – der også KI-kompetanse blir en integrert del av løsningen.