Høringer
Samfunnsbedriftene deltok i høringer i en rekke av komiteene på Stortinget, hvor de la frem synspunkter på vegne av medlemmene.
Finanskomiteen
Øivind Brevik la frem Samfunnsbedriftenes synspunkter for Stortingets justiskomité i forbindelse med forslag til nytt statsbudsjett for 2027.
Joakim Sandvik Gulliksen la frem Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs' synspunkter for Stortingets justiskomité i forbindelse med forslag til nytt statsbudsjett for 2027.
Næringskomiteen
Johanne Solheim la fram Samfunnsbedriftenes synspunkter i høringen i Stortingets næringskomité i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2027.
Arbeids- og sosialkomiteen
Elen Schmedling Gimnæs la frem Samfunnsbedriftenes synspunkter for Stortingets arbeids- og sosialkomité i forbindelse med forslag til nytt statsbudsjett for 2027.
Energi- og miljøkomiteen
Mona Adolfsen la frem Samfunnsbedriftene Energi og IKTs synspunkter for Stortingets energi- og miljøkomité i forbindelse med forslag til nytt statsbudsjett for 2027.
Svein Kamfjord la frem Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs' synspunkter for Stortingets energi- og miljøkomité i forbindelse med forslag til nytt statsbudsjett for 2027.
Justiskomiteen
Joakim Sandvik Gulliksen la frem Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs' synspunkter for Stortingets justiskomité i forbindelse med forslag til nytt statsbudsjett for 2027.
Brannsjef Kristina Vee Lægreid i Øvre Romerike Brann og redning IKS la frem Samfunnsbedriftene Brann og rednings synspunkter for Stortingets justiskomité i forbindelse med forslag til nytt statsbudsjett for 2027.
Kommunal- og forvaltningskomiteen
Pia Farstad von Hall la frem Samfunnsbedriftenes synspunkter for Stortingets kommunal- og forvaltningskomité i forbindelse med forslag til nytt statsbudsjett for 2027.
Samferdselskomiteen
Kjell-Olav Gammelæter la frem Norske Havners synspunkter for Stortingets samferdselskomité i forbindelse med forslag til nytt statsbudsjett for 2027.
Kommentarer til budsjettet
Nedenfor følger våre første kommentarer til budsjettet. Vi oppdaterer denne siden fortløpende etter hvert som vi finner budsjettposter som er relevante for medlemmene våre.
Arbeidsliv
Kompetansebudsjett
– Vi ser med interesse på forslaget til nytt kompetansebudsjett som skal være et verktøy for å dimensjonere utdanningstilbudet bedre, sier viseadministrerende direktør Barbro Noss i Samfunnsbedriftene.
– Vi mener kompetansebudsjettet styrker arbeidet med arbeidslivsretting av utdanningssystemet. Når regjeringen prioriterer helse-, teknologi- og realfag er det i tråd med behovene mange av våre medlemmer med samfunnskritiske funksjoner, har.
I den siste arbeidslivsundersøkelsen rapporterte mange kommunalt eide bedrifter innen for eksempel energi, vann og avløp, avfall, havn, brann og redning om mangel på høyere teknisk kompetanse og teknologikompetanse.
Noss mener at kompetansebudsjettet bare er et verktøy som kan hjelpe framover, og at grunnutdanning alene løser ikke utfordringen.
– Det må også investeres i livslang læring og kompetanseutvikling nær arbeidsplassene. Koplingen av kompetanseutvikling til bedriftenes behov er essensiell. Arbeidslivet bør gis en enda sterkere rolle som premissleverandør slik det er gjort gjennom de treparts bransjeprogrammene som har bidratt til kompetanseutvikling for arbeidstakerne i en rekke bransjer de siste årene, sier hun.
Samfunnsbedriftene mener bransjeprogrammene bør styrkes, særlig gjennom utvidelse av varigheten for de enkelte programmene fra 3 til 5 år, for å ha større mulighet til å etablere mer varige tilbud som arbeidslivet trenger. I budsjettet videreføres imidlertid bransjeprogrammene på samme nivå som. Det betyr at det verken blir flere bransjeprogram eller lengre varighet på de eksisterende.
Ingen hjelp til nyutdannede
– Budsjettet adresserer i liten grad utfordringen med at flere nyutdannende akademikere opplever en tregere overgang til arbeidslivet. Regjeringen synes å prioritere å hjelpe ungdommer med mindre utdanning inn i jobb, og også å øke mulighetene for folk som har blitt stående utenfor arbeidslivet.
– Dette er gode og viktige tiltak, men regjeringen synes å ha glemt de masterutdannende som har skaffet seg en utdanning myndigheter og utdanningspolitikere har bedt dem om. Vi mener mer må gjøres for at også denne kompetansen skal tas i bruk og komme til nytte i arbeidslivet, sier Noss.
Sykefravær
Regjeringen mener at sykefraværet i Norge er for høyt, og må ned. De foreslår derfor å styrke tiltak som ser arbeid og helse i sammenheng. Styrkingen vil gi 78 millioner kroner mer til samhandling mellom Nav og kommunehelsetjenesten, bedre beslutningsstøtte for fastlegene og andre sykemeldere, og forbedret utveksling av informasjon mellom Nav og helsetjenesten.
– Et lavere sykefravær er viktig både for å sikre tilgang på arbeidskraft, redusere samfunnets og arbeidsgiveres utgifter til sykepenger og bidra til at flere kan stå lenger i arbeid. Samfunnsbedriftene er imidlertid i tvil om de foreslåtte tiltakene og bevilgningen på 78 millioner kroner vil ha noen effekt på selve sykefraværet, sier viseadministrerende direktør Barbro Noss i Samfunnsbedriftene.
– Vi etterspør i stedet mer konkrete tiltak som kan bidra til å gjøre oppfølgingsarbeidet for arbeidsgivere enklere. Dette fordi det som skjer lokalt på den enkelte arbeidsplassen og tidlig i sykmeldingsperioden mellom arbeidsgiver og den ansatte, er avgjørende i det forebyggende sykefraværsarbeidet.
– I den sammenheng mener vi det er viktig at regjeringen følger opp de forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven som var på høring tidligere i 2026, og som retter seg mot tydeligere ansvar og forventninger i sykefraværsoppfølgingen, sier Noss.
Hun mener forslagene om styrket medvirkningsplikt for den sykmeldte, tydeligere aktivitetsplikt, tidligere oppfølging og klarere konsekvenser ved manglende medvirkning, vil samlet sett kunne bidra både til å redusere sykefraværet og at flere opprettholder tilknytningen til arbeidslivet.
– Skal sykefraværet reduseres varig, er det ikke tilstrekkelig å styrke samhandling mellom NAV og legene/helsevesen og bygge ut (nye) systemer. Det må stilles tydeligere krav til aktivitet og medvirkning under sykmelding, noe som også kan gjøre arbeidsgivernes tilrettelegging for den sykmeldte bedre og mer effektiv. Vi mener derfor at regjeringen bør gå videre med de nevnte lovforslagene, slik at nødvendige regelverksendringer kan tre i kraft og understøtte målsettingen om redusert sykefravær og økt arbeidsdeltakelse, sier Noss.
Avfall og ressurs
– Vårt hovedinntrykk er kort fortalt at regjeringen sier at Norge skal bli mer sirkulært, men budsjettet finansierer i hovedsak planer og piloter, sier direktør Svein Kamfjord i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs.
Han sier at kommunene og de kommunale selskapene trenger kapital til å bygge den infrastrukturen som gjør sirkulærøkonomien mulig.
– Budsjettet omtaler sirkulær økonomi som nødvendig for klimaomstilling og forsyningssikkerhet, men følger ikke opp ambisjonen med investeringsmidler som står i forhold til vår sektors behov, som er en direkte følge av politiske krav og forventninger til omstilling, sier Kamfjord.
Her er en ikke-prioritert opplisting av relevante poster i budsjettet:
- Kraftig reduksjon i tilskuddsordningen for tiltak mot marin forsøpling med om lag 80 prosent. Vi er ikke ferdig ryddet, og behovet for opprydding langs kysten er fortsatt stort.
- Ingen tydelig satsing på tekstiler som vil få ned avfallsmengder eller bedre avsetningsmuligheter.
- Ingen løsning på utfordringene knyttet til selvkost og ombruk.
- Ingen ny investeringsordning for avfalls- og gjenvinningsinfrastruktur, men det foreslås en endring i risikovekting av kommunale lån og Kommunalbanken som kan gi større mulighet til å finansiere avfallsinfrastruktur.
- Ingen avklaring av hvordan produsentansvaret skal dekke kommunenes kostnader.
- Ingen tydelig oppfølging av avfallssektorens rolle i beredskap og forsyningssikkerhet.
– Regjeringens satsing på nasjonal motstandskraft og robuste lokalsamfunn gir et styrket grunnlag for å løfte kommunal avfallsbransjes rolle i totalberedskapen. Dette vil vi følge opp videre. Regjeringen viderefører også i praksis dagens nivå på forbrenningsavgiften. Det skjer gjennom en ren prisjustering. I påvente av EUs beslutning om kvoteplikt for avfallsforbrenning er dette fornuftig og sikrer fortsatt tilnærmet likt avgiftsnivå som våre naboland, sier Kamfjord.
Han sier at de fortsetter gjennomgangen av budsjettet de neste dagene, og følger behandlingen i Stortinget tett, blant annet gjennom høringer som kommer fortløpende de neste ukene.
Les også: Sirkulærøkonomi uten investeringsløft
Brann og redning
– Det er lite konkret på brann- og redningsområdet i det framlagte statsbudsjettet. Omtalen av brann og redning er knapp. Tjenesten beskrives som en viktig del av totalforsvaret, og håndtering av skogbrann er nevnt som et konkret eksempel på oppgaver som skal løses. Det nevnes også at DSB har satt i gang arbeid med evaluering av storbrannen i Krokstadelva i Drammen, sier direktør Øistein Gjølberg Karlsen i Samfunnsbedriftene Brann og redning.
– Våre foreløpige analyser viser at Direktoratetet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) får en økning på sine budsjetter med ca 350 millioner kroner. Drøye 200 millioner kroner av dette går til å levetidsforlenge dagens Nødnett fram til 2031, når nytt Nødnett skal være ferdig utrullet.
Det er også satt av 85 millioner kroner for å holde abonnementsprisene for kommunale og frivillige brukere av Nødnett på dagens nivå. Avslutningsvis vil regjeringen også øke DSBs driftsbudsjett med 5,7 millioner kroner som skal brukes til å styrke opplæringen av brann- og redningspersonell uten at dette er nærmere beskrevet.
Nødnett
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) fikk høsten 2025 overført ansvaret for Nytt Nødnett fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD) og DSB. Det jobbes nå med utvikling og utrulling av Nytt Nødnett. Det nye Nødnettet skal gjøre det enklere og tryggere for nød- og beredskapsaktører å utføre oppdragene sine. I tillegg til tale vil det nye nettet gi mulighet for deling av data og video, og legge til rette for utvikling av nye tjenester i fremtiden. Det vil være svært kostbart å drifte både det nye og det gamle nettet parallelt. Målet er derfor at alle brukere skal være overført fra dagens Nødnett innen utgangen av 2031, når statens avtale om drift av dagens Nødnett utløper.
– Prosjektet har hatt en første runde med ekstern kvalitetssikring. Her pekes det på at prosjektet er både stort og komplekst. Det stiller høye krav til gjennomføring, krever utvikling av nye løsninger og involverer mange ulike interessenter og aktører, sier Øistein Gjølberg Karlsen.
Dette gjør at usikkerheten i prosjektet er betydelig større enn i de fleste andre store statlige investeringsprosjekter. Det foreslås derfor å bevilge ca. 220 millioner kroner til å styrke Nasjonal kommunikasjonsmyndighets (NKOM) prosjektorganisasjon både for å ta ned usikkerhet og sørge for framdrift i prosjektet. NKOM er underlagt DFD.
– Vi finner ikke midler til støtte og frikjøp av ressurser utenfor NKOMS organisasjon hverken i DFDs eller JDs budsjetter. Det bekymrer oss, siden det kan legge hindringer i veien for brann og 110 sin deltakelse i både utvikling og utrulling av prosjektet, sier Karlsen.
Energi
Les også: Midler til NVE er bra – men krever oppfølging
Havn
Beredskapsinvesteringene må også gjelde for havnene
Norske Havner mener regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 inneholder viktige satsinger på forsvar og beredskap. Samtidig mangler det en helhetlig satsing på havnene som skal binde transport-, forsynings- og beredskapssystemene sammen.
– Et første inntrykk er at regjeringen styrker forsvar, beredskap og grønn omstilling. Men investeringene må også nå fram til havnene som skal sørge for at systemene fungerer i praksis, sier direktør Kjell-Olav Gammelsæter i Norske Havner.
Han peker på at budsjettet inneholder videreføring av ordninger for effektive og miljøvennlige havner og farledsinvesteringer for sjøtransport. Samtidig mangler det en samlet plan og finansiering for havnenes rolle i totalforsvaret, forsyningssikkerheten og den grønne omstillingen.
– Budsjettet styrker aktørene som skal bruke beredskapsinfrastrukturen, men det er ikke et tilsvarende løft for den sivile infrastrukturen de er avhengige av. Beredskap må også bygges på og rundt havna. Når staten forventer at kommunalt eide havner skal håndtere nasjonale forsvars- og beredskapsoppgaver, må finansieringen følge med, sier Gammelsæter.
Han etterlyser særlig en statlig ordning for strategiske havner med nasjonale beredskapsfunksjoner, samt bedre koordinering mellom investeringer i havner, farleder, vei og bane.
– En forsyningskjede er ikke sterkere enn det svakeste ledd. Det hjelper lite å investere i forsvar, jernbane eller vei dersom flaskehalsene finnes i havnene som binder systemene sammen. Dette viser nok en gang at vi trenger en helhetlig nasjonal havnepolitikk, sier Gammelsæter.
Klima og bærekraft
På klima- og naturområdet er den største strukturelle endringen at Klimasats, Natursats og tilskuddsordningen for klimatilpasning slås sammen til den nye ordningen «Klima- og natursatsprogrammer». Regjeringen foreslår 132,9 millioner kroner i 2027 og legger opp til mer langsiktig programfinansiering og større lokal frihet.
Samfunnsbedriftene har støttet målet om forenkling og større handlingsrom, men samtidig advart mot at forenkling blir et mål i seg selv. Budsjettet viser at omleggingen også innebærer innsparinger. Klimatiltak, natur og klimatilpasning skal heretter konkurrere om den samme potten, samtidig som kommunale og interkommunale selskaper ikke er blant aktørene som kan søke direkte.
– Forenkling må ikke bli et skalkeskjul for lavere ambisjoner. Skal ordningen virke, må det være nok midler – og kommunale og interkommunale selskaper må få en reell rolle, sier Jill Johannessen, fagsjef bærekraft i Samfunnsbedriftene.
Ser vi bredere på klima- og naturbudsjettet, er bildet sammensatt. Den ekstra satsingen på 100 millioner kroner til statlig naturrestaurering som Stortinget la inn i 2026, videreføres ikke, og tilskuddet til tiltak mot marin forsøpling reduseres med rundt 80 prosent. Samtidig prioriteres Oslofjorden. Det foreslås 94,8 millioner kroner til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning ved avløpsrenseanlegg i Oslofjordens nedbørsfelt, en mindre styrking fra saldert budsjett 2026. Kommuner og kommunalt eide selskaper i nedbørsfeltet kan søke.
Regjeringen viderefører også en høy innsats mot flom og skred, med 765 millioner kroner til sikrings- og forebyggingstiltak. Det er noe lavere enn i 2026, men regjeringen legger fortsatt stor vekt på forebygging, kommunale sikringstiltak, farekartlegging og større samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter.
Den toårige Sirkulærsats-ordningen videreføres med 15 millioner kroner til utprøving av leie-, abonnements- og delingsmodeller i kommunal sektor. I tillegg foreslår regjeringen 35 millioner kroner til en ny pilotordning som skal stimulere til mer reparasjon. Dette peker mot økt vekt på avfallsforebygging, ombruk og lengre levetid for produkter – områder hvor kommunale avfalls- og ressursselskaper kan spille en viktig rolle.
Les også: Ny klima- og naturordning gir større frihet – men mindre penger
Velferdstjenester
Statsbudsjettet gir samlet sett relativt stabile rammer, med enkelte moderate styrkinger innen Velferdstjenester.
Arbeidsinkludering er området som berøres mest direkte, og det omtaler vi nedenfor. For krisesentre, rehabilitering og opplæringskontorer vil utviklingen i større grad avhenge av kommunenes, fylkeskommunenes og helseforetakenes prioriteringer og kjøp av tjenester.
Hovedbildet fra det fremlagte Statsbudsjettet er derfor moderat positivt, med størst direkte vekstmulighet innen arbeidsinkluderingsmedlemmene – men uten et bredt løft som alene tilsier sterk vekst på noen områder.
Arbeidsinkludering: Mer penger til arbeidsmarkedstiltak og VTA
Regjeringen foreslår å styrke arbeidsmarkedstiltakene i 2027. Tiltak for arbeidssøkere er foreslått 8,011 milliarder kroner neste år, mot 7,748 milliarder kroner i år. Det gir en økning på 263 millioner kroner, eller 3,4 prosent.
Også Varig tilrettelagt arbeid (VTA) øker fra 2,410 milliarder kroner i 2026 til 2,516 milliarder kroner i 2027. Det tilsvarer om lag 105 millioner kroner eller 4,4 prosent. Det antas at økningen gir 300 tiltaksplasser.
– Vi vurderer dette til å være positivt for virksomheter som leverer arbeidsinkluderingstjenester. Samtidig er det viktig å følge hvilke tiltak NAV faktisk prioriterer og kjøper, sier fag Rune Kvarme i Samfunnsbedriftene.