Alt om statsbudsjettet 2026

Direktør Svein Kamfjord og næringspolitisk rådgiver Joakim Sandvik Gulliksen i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs stilte i Stortingets finanskomité.

Direktør Mona Adolfsen i Samfunnsbedriftene Energi og IKT stilte i Stortingets finanskomité

Direktør for samfunnskontakt Pia Farstad von Hall i Samfunnsbedriftene stilte i Stortingets finanskomité

Direktør Svein Kamfjord og næringspolitisk rådgiver Johanne Solheim i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs stilte i Stortingets næringskomité.

– Det mest oppsiktsvekkende med forslaget til statsbudsjett, er den svake klimaprofilen. For eksempel er overføringen til Enova redusert fra nesten 7,7 milliarder kroner i 2025 til under 6 milliarder kroner i 2026. Dette er ikke et budsjett for å få til en grønn omstilling, sier Pia Farstad von Hall som er direktør for samfunnskontakt i Samfunnsbedriftene.

– Det hviler et stort ansvar på partiene i Stortinget som regjeringen skal forhandle budsjettet med. De må rette opp helt urimelige kutt. Rammene til Enova må opp. Det må også stilles klare krav om at CO2-kutt skal tas i Norge, slik Stortinget ba om i mai da Klimameldingen ble vedtatt.

– Det mangler også insentiver for de kommunale bedriftene til å investere i grønne løsninger, slik Samfunnsbedriftene har bedt om, sier Farstad von Hall.

I bevilgningene til kompetanseutviklingstiltak rettet mot arbeidslivet, har regjeringen lagt seg omtrent på samme nivå som i 2025.

– Det tyder på at det ikke vil bli etablert nye bransjeprogrammer utover de som er i treårsløp allerede. Dette skjer til tross for at de fleste framhever bransjeprogrammene som veldig tilpassede, og noe som bør benyttes mer. Vi hadde derfor ønsket oss flere programmer med lengre varighet, noe vi har påpekt behovet for gjentatte ganger de siste årene, sier fungerende administrerende direktør Barbro Noss i Samfunnsbedriftene.

Hun sier at det grønne skiftet vil øke etterspørselen etter ingeniører og fagarbeidere i teknologi og håndverksfag.

– Dette svares bare delvis opp med midler og tiltak. Høyere yrkesfaglig utdanning tilføres 900 nye studieplasser. Dette er bra, men det tidligere bebudede behovet for IKT-kompetanse og ingeniørkompetanse møtes ikke av bevilgninger i dette budsjettet, sier Noss.

Regjeringen vil styrke Varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 77,3 millioner kroner, som vil gi om lag 500 flere VTA-plasser. Samlet vil regjeringa bruke om lag 2,4 milliardar på VTA i 2026.

– Med 500 nye VTA-plasser i forslag til statsbudsjett for 2026 innfrir regjeringen bare halvveis Stortingets ønsker, sier fagsjef Rune Kvarme i Samfunnsbedriftene.

– Vi vil gi flere mulighet til å delta. For å få til dette trenger vi flere aktive tiltak som setter folk i stand til arbeid. Derfor styrker vi budsjettet med nesten 600 millioner kroner i 2026, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

Regjeringen vil styrke tiltaket Individuell jobbstøtte (IPS) med 20 millioner kroner for at fleire med psykiske helseutfordringer kan delta i arbeid og aktivitet. Totalsum på posten er 783 millioner kroner i 2026.

Regjeringen vil styrke funksjonsassistanse i arbeidslivet med 10 millioner kroner. Formålet med ordningen er at personer med fysisk nedsatt funksjon skal kunne stå i ordinært lønnet arbeid. Totalsum på posten er 157 millioner kroner i 2026.

I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen å fortsette opptrappingen av CO2-agiften til 3.400 kroner i 2035. Dette er del av den langsiktige planen for å nå klimamålene for 2030 og 2035, der avgiften skal fungere som et hovedvirkemiddel for utslippsreduksjoner. – Dette øker faren for svekket beredskap ved at avfall som blir lys og varme i byene står i fare for å forsvinne, sier direktør Svein Kamfjord i Samfunnsbedriftene Avfall og resurs.

Regjeringen foreslår å videreføre avgiften på forbrenning av avfall, som ble gjeninnført i 2021. Avgiften er ment som et klimapolitisk virkemiddel, og skal angivelig bidra til å redusere utslipp av klimagasser fra avfallsforbrenning og stimulere til økt materialgjenvinning og sirkulær ressursbruk. – Det burde vært en avgift på produsenter, som dermed kunne gitt insentiver til å endre produkter, slik at de faktisk blir materialgjenvinnbare og enkle å sortere for oss innbyggere. I stedet velger myndighetene å legge en avgift på avfall som MÅ forbrennes fordi de ikke er gjenvinnbare. Dermed havner avgiften på avfallsgebyret i stedet, sier Kamfjord. Forbrenningsanlegg kan søke om spesifikk faktor hvis de kan dokumentere sitt faktiske utslippsnivå per tonn avfall i stedet for å bruke standardfaktoren som staten fastsetter for beregning av CO₂-avgift. – Vi ønsker også en leverandørspesifikk faktor der de som sorterer ut fossilt brensel betaler mindre i CO2-avgift, sier Kamfjord.

Klimasats, som er regjeringens tilskuddsordning for kommunale klimatiltak, videreføres til 2030. Bevilgningen for 2026 er på 250,7 millioner kroner, hvorav 239,3 millioner kroner går til tidligere gitte tilsagn og 11,4 millioner kroner til klimatilpasning. Rammen for nye Klimasats-tilsagn er satt til 108,1 millioner kroner i 2026 – Midlene skal være utløsende, krever kommunal egeninnsats og politisk forankring, og prioriterer prosjekter med målbare utslippskutt. Det er bra at lokale klimatiltak får starthjelp gjennom denne ordningen, sier Kamfjord.

Regjeringen ønsker ikke å videreføre "Fishing for Litter"-ordningen i 2026. Ordningen ble startet i 2016 som et prøveprosjekt for å gi fiskefartøy økonomiske insentiver til å levere oppfisket avfall til havn. Etter at EUs reviderte skipsavfallsdirektiv ble innført i norsk rett i 2023, må nå alle fartøy betale et generelt avfallsgebyr ved havneanløp – uavhengig av om de leverer avfall eller ikke. – Tiltaket erstattes derfor av nye regler i forurensningsforskriften som skal sikre lik håndtering av marint avfall i alle havner. Vi er spente på om det har like god/bedre effekt, sier Kamfjord.

– Vi savner fortsatt en finansieringsmulighet for alle som bidrar til en sirkulærøkonomisk ressursutnyttelse. I dag er det bare private aktører som drar nytte av finansieringsordningene, men disse må utformes slik at både kommunale og kommersielle aktører kan delta på lik linje – og sikre nødvendig grønn infrastruktur i hele landet, sier Kamfjord.

Regjeringen viderefører reduksjonen i toll på tekstiler og klær som ledd i arbeidet med å forenkle tollsystemet og styrke bærekraftig handel. Målet er å lette import av miljøvennlige og resirkulerte tekstiler. Regjeringen vil senere vurdere en bredere gjennomgang av tollsystemet for varer med klimarelevans. – Tekstiltoll utgjør 1,5 milliarder kroner, og her burde en liten del kunne hjelpe ombruks- og gjenvinningsaktørene som er i krise mens vi venter på en produsentansvarsordning, sier Kamfjord.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) får en økning på 10 millioner kroner for å styrke arbeidet med totalforsvar og sivil motstandskraft, spesielt i Troms og Finnmark. Økningen skal dekke arbeidet med Totalforsvarsåret 2026, NATOs nye vertsnasjonsstøttekonsept og samordningen av sivile krigsforberedende tiltak. – I budsjettforslaget fastslås det at brann- og redningsvesenet er en viktig del av totalforsvaret, og at DSB arbeider med en nasjonal risiko- og sårbarhetsanalyse for å kartlegge oppgavene i krise og krig. Dette representerer en forventningsøkning til direktoratets leveranser uten et reelt løft i ressurser, sier direktør Øistein Gjølberg Karlsen i Samfunnsbedriftene Brann og redning.

Brann- og redningsskolen – som åpnet i 2024 – går inn i 2025 med ferdigstilt utstyrsanskaffelse og økt husleie, men opplever samtidig et kutt på 8,3 millioner kroner. Kuttet forklares med at innkjøp av brukerutstyr til hyblene er fullført, mens driftskostnadene øker fra 2026 når fagskoleutdanningen får to årskull i full drift. Regjeringen foreslår samtidig å overføre mer av ansvaret for opplæring av brann- og redningspersonell til staten, og øker derfor tilskuddet til DSB med 11,4 millioner kroner, men trekker det samme beløpet ut av kommunenes rammetilskudd. – Dette betyr i praksis at kommunenes økonomi svekkes tilsvarende, mens staten tar større kontroll over utdannings- og opplæringsansvaret. Vi finner likevel ikke penger til brann og redning sine utgifter knyttet til praksisperioden for studentene og vil jobbe videre med dette, sier Karlsen.

Det fremheves også at mange kommuner ikke har oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), og at 24 prosent av kommunene ikke har revidert sine beredskapsplaner siden før 2023. – Dette er også viktig for brann og redning at kommunene som eiere har oppdaterte planer og analyser. Statsforvalteren skal føre økt tilsyn etter forskrift om kommunal beredskapsplikt, sier Karlsen.

Det foreslås en bevilgning på 100 millioner kroner til arbeidet med nytt Nødnett i 2026. Det er ingen signaler om at noe av dette skal gå til kommune, brann eller 110-sentralene for frikjøp av fagressurser. I tillegg foreslås det brukt 400 millioner kroner på såkalt forsterket ekom, som vil sikre bedre oppetid på mobilnett og Nødnett i kommunene.

– Regjeringen har tidligere påpekt at de vil holde en stabil og forutsigbar skattepolitikk. Nå går de igjen i motsatt retning når de senker nedre grense for grunnrenteskatt på vannkraft fra 10.000 kVA til 1.500 kVA, sier direktør Mona Adolfsen i Samfunnsbedriftene Energi og IKT.

– Vi er helt avhengige av å tenke langsiktig. Forslaget har flere negative sider. I tillegg til å skape ny usikkerhet, vil det trolig medføre utfordringer og kanskje konkurser for eksisterende kraftverk og redusert utbygging av ny kraft.

Bevilgningen er foreslått redusert med om lag 370 millioner kroner, for å frigjøre midler til sikkerhet og beredskap innen elektronisk kommunikasjon. Den totale foreslåtte bevilgningen er på 34,1 millioner kroner. Bakgrunnen for reduksjonen er at 99 prosent av husstandene allerede har tilbud om bredbånd med minst 100 Mbit/s. De offentlige støtteordningene skal nå rettes inn mot de mest krevende og spredte områdene, der kommersiell utbygging ikke er lønnsom.

Regjeringen foreslår å bevilge 30 millioner kroner for å fremme KI-satsingen i norske virksomheter. Ti millioner kroner går til å etablere KI Norge og 20 millioner kroner er satt av til tilsyn, rettledning og en nasjonal sandkasse for eksperimentering med nye KI-løsninger. KI Norge skal etableres i Digitaliseringsdirektoratet (Digdir).

– Siden 2019 har over 500 millioner kroner gått til å gjøre sjøtransporten mer effektiv og miljøvennlig. Dette har utløst investeringen i norske havner på over en milliarder kroner. Dette er et betydelig løft for kysten og forsyningssikkerheten, sier direktør Kjell-Olav Gammelsæter i Norske Havner.

– Vi er svært fornøyde med at tilskuddsordningen som Norske Havner har jobbet hardt for å få på plass, og styrket, nå har realisert en rekke viktige prosjekter langs hele kysten. Satsingen har gitt bedret norsk forsyningssikkerhet, styrket næringslivets konkurransekraft, og vært avgjørende når landeveien stenges på grunn av mer ekstremt vær.

– Dette beviser at målrettede midler gir resultater. Det er i havna og på sjøen den grønne omstillingen skjer raskest, og det er her vi bygger robustheten Norge trenger i møte med klimaendringene, sier Gammelsæter.

Tilskuddsordningen for fiskerihavneanlegg videreføres med 85,3 millioner kroner i 2026, og det settes av vel 600 millioner kroner til farledsinvesteringer.

I fjor høst satte regjeringen i gang et arbeid det kalte «Rammeverk for samarbeid om militære behov for transportinfrastruktur», der formålet er å kartlegge og legge til rette for prioriteringer av infrastruktur for Forsvaret.

– Med Riksrevisjonens rapport om havner friskt i minne, forundrer det meg at vi ikke ser spor av dette arbeidet i statsbudsjettet. Vi har både veier, jernbane og farleder inn til havnene som sårt trenger oppgraderinger. Når regjeringen legger opp til å vrake stads-skipstunnelen, burde de iallfall benytte muligheten til å investere i de sentrale havnene, sier direktør Kjell-Olav Gammelsæter i Norske Havner.

Ellers skriver regjeringen en del om å etablere Nord-Norge som tiltakssone for beredskap og Forsvar. Men mye av dette ser ut til å handle om bygg og eiendommer, og mindre på infrastruktur.