Arbeidsinkluderingsbedriftene skal fremme bærekraft

660.000 står utenfor. De må redde velferden vår

Det er et voksende utenforskap blant mange grupper. Da går samfunnet glipp av mange potensielt dyktige arbeidstakere. Det er ikke en bærekraftig utvikling. Foto: iStock

Skrevet av:

Nicolay Biørn-Lian

Publisert:

10. mai 2023

Utenforskapet øker. Samtidig går vi mot et stort underskudd på arbeidskraft. Da må vi samle ressursene og slutte å jobbe i silo. Samfunnsbedriftene avholdt et politisk frokostmøte den 4. mai.

- Det er dessverre ingen blå himmel i horisonten når det gjelder mangel på arbeidskraft, sa Rune Kvarme, Samfunnsbedriftenes fagsjef for arbeidsinkludering, da han åpnet frokostmøtet.

- SSB antyder at vi mangler 35.000 arbeidstakere bare innenfor helsesektoren om fem år, fortsatte han, og pekte på et stort paradoks:

- 660.000 nordmenn i arbeidsfør alder står nå utenfor arbeidslivet og utdanningssystemet. 60 prosent av disse vil bli værende i et langvarig utenforskap. Omtrent 300.000 vil sannsynligvis bli uføretrygdet. Det sier seg selv at dette ikke bærekraftig.

Ressursene må samles

– Mye av svaret ligger i samarbeid mellom NAV, kommunene og arbeidsinkluderingsbransjen. Vi må få bort dagens silotankegang, og heller samle ressursene for å jobbe sammen om målene. Da kan arbeidsinkluderingsbedriftene få flere folk i arbeid.

På kort sikt bør kommunene og arbeidsinkluderingsbedriftene ha et kompetansesamarbeid om dagsenter, arbeidssenter, aktivitetspliktprogram, prosjekter rundt ungt utenforskap og voksenopplæringen. – Det gir merverdi, slo han fast.

– Og vi må få slutt på at kommunen og arbeidsinkluderingsbedriftene driver lignende tiltak og prosjekter parallelt. Det er for ressurskrevende.

-Artikkelen forsetter under videobildet-

VTA og VTO

– Alle godkjente arbeidsinkluderingsbedrifter må få levere på alle nivåer innenfor aktivitet og tilrettelagt arbeid under varig tilrettelagt arbeid (VTA). Det gjelder også det vi kaller varig oppfølging i ordinært arbeid (VTO).

Kvarme fremmet flere forslag på vegne av Samfunnsbedriftene. Blant annet bør VTA-tiltak endres til «tilrettelagt arbeid», det bør lages en kravspesifikasjon for alle nivåer i tilrettelagt arbeid og alle kommuner må ha et tilbud om AFT.

AFT må forbeholdes godkjente arbeidsinkluderingsbedrifter. Og AFT må oppdimensjoneres slik at alle som har et behov, får et tilbud om plass innen rimelig tid.

Mer aktive eiere

– Arbeidsinkluderingsbedriftene er eid av kommuner og fylkeskommuner. Og vi i KS ser at et mer aktivt eierskap kan bidra til å få enda flere inn i jobb, sa spesialrådgiver Jon Qvortrup i KS.

Han hadde flere forslag: Arbeidsinkluderingsbedrifter bør få levere flere velferdstjenester. Man må avklare og bruke handlingsrommet for å levere tjenester for kommunene. Og man bør lempe på noen av begrensningene som legges på leverandørene av VTA og AFT.

– Hvordan vi skal få dette til, er noe vi bør se nærmere på i felleskap. Det som er sikkert, er at mye av kompetansen i disse bedriftene, ikke utnyttes godt nok i dag.

I kommunal sektor er det mange jobber som krever mye kompetanse, slo spesialrådgiver Siri Klevstrand i KS fast. - Derfor er det viktig at man tenker kompetanseløp i et litt lengre perspektiv.

Hun påpekte at arbeidsgiverne trenger støtte fra en fast kontaktperson. Og at samarbeidet bør fungere godt, slik at ikke arbeidsgiver må være den drivende kraften.

Prosjektet «Inn i jobb»

Målet med pilotprosjektet «Inn i jobb» er at unge under 30, som hverken er i jobb eller under utdanning, skal ansettes i ordinære stillinger i en av de 14 deltagende kommunene.

Vi bringer arbeidsgivere, fylkeskommunen og NAV sammen, og jakter på mulighetene som finnes innenfor hver kommune. NAV er hovedsamarbeidspartner, sammen med arbeidstakerorganisasjonene, sa Klevstrand.

Hun pekte på at kvalifikasjonsprisnippet – at den best kvalifiserte skal tilbys stillingen – kan gjøre det litt vanskelig å inkludere i ordinære stillinger.

– Men det er mulig å øremerke enkelte stillinger til grupper som har nedsatt funksjonsevne, eller som står utenfor arbeid, utdanning eller opplæring, så lenge ikke omfanget blir for høyt. KS ønsker å sette døren litt på gløtt, men må ha regelverket med seg.

– En stor andel av de arbeidsledige har gått ledige lenge, og ledigheten er størst blant de unge. Det sa seniorrådgiver Gunnar Rømuld fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, som blant annet har ansvar for arbeidsmarkedstiltakene AFT og VTA.

Stabile tiltak over tid

– Gjennomgang av kunnskap fra både Norge og utlandet viser at arbeidsmarkedstiltakene virker best når arbeidsmarkedet er godt. Altså bør ikke tiltaksnivået i like stor grad styres av konjunktursvingninger, men holdes på et stabilt nivå.

– Vi vet at regjeringen vil sette av 250 millioner kroner i en ekstrabevilling for å få flere i jobb. Det vil gi enda flere muligheten til å få prøve seg i arbeidslivet. Men det er vanskelig å si hvordan dette vil slå ut for tiltaksbruken i fylkene.

– Vi gir midler til fylkene, som setter sammen en tiltaksportefølje for å gi brukerne et best mulig tilbud. Vi vet at opplæringstiltak fungerer godt. Det gjelder særlig for innvandrere, ungdom og folk med lav utdannelse – altså mange av de som går ledige nå.

Talerør for inkludering

– Vi må vekk i fra at arbeidsmarkedstiltaka så tydelig er kobla opp mot arbeidsmarkedsstatistikk, sa første nestleder i Stortingets arbeids- og sosialkomité, Per Olaf Lundteigen (Sp), da han ble intervjuet av Samfunnsbedriftenes leder Øivind Brevik.

– Både i private bedrifter og i offentlig virksomhet er det manges som er veldig sosialt engasjert og opptatt av å bistå folk som står utenfor.

– Når man får trent seg litt i å inkludere disse menneskene, så går det mye lettere. Det er en rekke arbeidsoppgaver som folk vokser på og får verdighet og inntekt.

– Vi appellerer til kommunene og ordførere og kommunestyrer, formannskap og arbeidsinkluderingsbedriftene til å kraftsamle sitt budskap tydelig overfor Stortinget. Dette er et opplagt område hvor det må settes inn større ressurser.